Lovbrudd....

Jeg lurer på om det er fler en meg som sliter litt å føler seg mistenkliggjort for potensielle lovbrudd??

Jeg tenker da mest på lovbrudd som gjerne utføres litt tilfeldig ved bruk av motoriserte kjøretøy..
Fr.eks det å rulle opp i litt for høy fart ol. glemme å bruke sikkerhetsbelte eller lignende litt tilfeldige lovbrudd som staten tar seg godt betalt for om det opptages...

Jeg har merket en viss angst for dette, så jeg kjører gjerne å speider etter mørke uniformer med reflexer mens jeg kjører(da jeg absolutt ikke har lyst til å være med å bidra til samfunnet økonomisk pga slike lovbrudd) Disse "djevelens" disipler kommer gjerne fra flere etater samtidig(altså både Politiet og Biltilsynsfolk kan stå på lur for å plage en og aller helst drive inn penger til den Norske Stat) Til og med vanlige folk mørkkledd og iført reflexvest kan virke skremmende når de er ute i mørket...

Dette med en angst for disse uniformerte begynte nok når jeg hadde ferskt mopedførerbevis(den gang var jo unge mopedister lette offer for disse etatfolkene som ville vise sin makt) Noe som sikkert ikke har blitt bedre med årene.. Noe må det jo være for jeg har intrykk av at det er færre små totaktere på ekstremt høyt turtall i trafikkbildet nå en det var i min ungdom.. Å så strafferammen da, ikke minst?!
En 16 åring som er tatt med trimmet moped får jo lengre straff en en narkoman vanekriminell?? Strafferammen for å kjøre med trimmet moped er jo faktisk to år(utsettelse)
For min egen del var jeg en ivrig trimmer av mopeden, å jeg ofret gladelig livet for å komme meg vekk fra disse "djevelens disipler" Noe som ga oss spenning i hverdagen, mulig også de uniformerte syntes det var gøy å jage 16 åringer med Moped?? eller var det bare pga. det faktum at vi var ett lett offer??  Nok om det.. Jeg føler i hvertfall fortsatt at disse er "ute" etter meg.. Selv om jeg egentlig ikke har gjort noe galt, annet en at jeg kanskje kan komme til å kjøre noen km/t for fort(spesielt i utoverbakker der det lett ruller på litt av seg selv) Jada, der står dem der, med avansert utstyr for å fakke potensielt kriminelle folk utstyrt med bil,mc eller moped for å komme seg til å fra jobb eller andre relevante ting...

Neida, jeg er ikke tilhenger av at vi skal ha fri flyt uten kontroll på veinettet vårt, for all del.. Men jeg sliter med å forstå at vi blir sett på som potensielt kriminelle i det øyeblikk vi motoriserer oss..
Om det på en måte var kun for trafikksikkerheten de var ute så for all del, men jeg får inntrykk av at det er viktigere å fakke de med enkle små overtredelser(som en liten fartsoverskridelse eller glemt sikkerhetsbelte) Slik som kan skje alle, å som ikke gir noe annet en ett forenklet forelegg(sånt blir det nok penger av) å de større sakene som krever at rettsystemet bruker tid å resurser kanskje blir litt"glemt"

Jeg har jo også hatt en forkjærlighet for litt spesielle biler, gjerne med diverse modifiseringer som uorginale felger og dekk(normalt sett kun for at jeg for min egen del skal like bilen bedre) men slikt er også kriminelt!
Spesielle kjøretøy, brede hjul, motorlyd som gir antydning av en høyere motoreffekt osv er som magneter på disse uniformerte folka, å da er det ikke grenser for hvor mye tull dem kan ha for seg..

Så det blir litt slik, man har ingen skumle hensikter med denne teoretisk lovlige turen ut på veien, men man blir overvåket"tillfelle" dem kan kreve penger for det.. Å man sitter der å speider, ser man en mørkkledd person med godt synlige reflexer slipper man gassen, sjekker at belte er på, hogger på bremsen(uavhengig om farten ikke er for høy) osv...

Slik hadde jeg det her om dagen også, da rimlig godt forkledd i en svært nøytral Ford Fucus rullet jeg nedover en bakke med 70 km/t som høyeste tilatte hastighet(jeg hadde flaks å overskred slettes ikke 70 km/t) jeg hadde på meg sikkerhetsbelte, mobiltlf godt gjemt i lomma, kjørelys på(jeg rakk å slakke av, sjekke alle disse relevante tingene som må være i orden før jeg passerte de uniformerte) Å ja, jeg synes jeg kunne se skuffelsen i øynene dems i det jeg passerte:-) Jeg vant jo! de hadde ingenting å ta meg for, men er det slik at de blir skuffet når vi passerer på en slik måte at det ikke er noe å ta oss for??

Så arbeidsmetodene dems da...

Jeg hadde en spennende opplevelse med en hastighetsmåler i uniform i fjor høst..

En busslomme er jo ikke så lang, men se for dere dette opptrinnet... Politibilen parkert i den borteste delen av busslomen, så maktens mann i uniform med avansert måleutstyr plassert mitt på denne forholdsvis lille lommen tiltengt en buss...
70km/t var maks hastighet der, det var litt helling mot fartsmåleren...
Jeg ruller pent å pyntelig mot fyren i aktiv tjeneste med måleutstyr osv. i den sorte Chevrolet Caprice Stasjonsvognen vår(diger bil, tung som fy å derav mye masse i bevegelse) jeg har ikke brutt loven, sjekket fler ganger pga jeg oppserverte karen i uniform ganske tidlig, å jeg er i ferd med å rulle forbi denne busslommen.. Men da, da skjer det gitt, fyren i uniform kaster seg ut i veibanen med ett stoppskilt! han veiver ivrig med det å jeg hogger inn bremsen(Caprice`n har ikke ABS) hjulene står å vi sklir på fire låste hjul rett mot den uniformerte fyren med stoppskiltet... Ikke vet jeg, men han mente tydligvis at han hadde så mye makt at han skulle stoppe nermere 2000kg masse i nær 70 km/t på 20-30 meter!? Joda, det gikk bra, men kunne lett blitt en stygg sak(fyren i den sorte reflexkledde uniformen var tydeligvis litt forfjamset selv også, mulig pga ting ble litt vel actionfyldt for hans del også?? så han nøyde seg med å sjekke førerkort og vognkort å be meg om å skru på lysene... (Caprice`n har jo ikke kjørelys å det hadde jeg glemt i farten) men jeg slapp å bli bøtelakt da:-)

Nå skal jeg snart ut på veien å speide etter dem igjen....

E merking...

Denne greia her har sikkert mer en en Amcarentusiast hatt problemer med å forstå..

Nyere Amcars(fra 1971 og opp) Har som oftest blitt pålagt en ombygging pga manglende E merking på orginale lys, sikkerhetsbelter ol... Å det har som oftest resultert i stygge løsninger med malplasserte universale blinklys ol. blendede markeringslys, lakkerte sider på lykter som runder hjørnet på bilen(Mange japanske og europeiske biler har jo også lyktdesign som runder hjørnet på bilen å der har det ikke vært noe krav om å blende sidene) +++ og ikke minst ett komplett sett med universale E merkede sikkerhetsbelter som bare passer nesten, og som normalt blir ugunstige i bruk pga upassende plassering av beltefestet osv...

Vår sorte Chevrolet Caprice er en slik bil solgt ny i landet vårt og da "modifisert" for å tilfredstille Norske myndigheters krav til sikkerhet.. Med lakkerte og blendede sider av lys, blinklys der det egentlig var fabrikkmonterte ryggelys og disse fantastiske E merkede sikkerhetsbeltene(beltet er E merket å derfor er det myyyye sikkrere en orginale belter konstruert for å passe i bilen..)

Jeg skulle gjerne sett en real krasjtest der de testet en slik bil med orginale belter opp mot en med universale E merkede belter...

Jeg har kjørt slike biler med orginale belter å der funker beltene fint, uten å skape problemer ved å lete etter det der fordømte festet som har sklidd under setet eller lignende ting, likeså passer beltet når man har fått det på...

På denne "Sikkerhetstilpassede"bilen med de universale E merkede å da lovlige beltene funker det slik, man leter etter noe å feste beltet i som slettes aldri er innen rekkevidde der det normalt skulle være, å når man endelig har funnet den så er det ett helvette å trekke ut dette beltet pga at det bare passer nesten å da slettes ikke er villig til å rulle ut på normalt vis.. å når man da endelig har fått dratt ut dette E merkede spetaklet ut å fått festet det så har man beltet rett under haken, gnagende mot halsen, men da kjører man lovlig å trygt!! (ifølge våre myndigheter som helt sikkert har mer peiling på sikkerhet i bil en hva konstruktørene hos GM i USA har i hvertfall)

Men, jeg ser for meg at denne for meg noe ugunstige plasseringen av det universale men godkjente beltet egentlig vil gjøre skaden vondt værre ved en bråstopp en hva det orginale "ulovelige" beltet ville gjort.....

Kunsten å kjøre Amerikaner.....

Kunsten å kjøre Amerikaner?? Er det en kunst? Tja....

Joda, jeg har kjørt Amerikansk bil i en årrekke å da kommer man ut for ett å annet som har fått meg til å tenke litt rundt andre folks "tro" og meninger..

Jeg har valgt å kjøre Amerikansk av flere grunner, alt fra historiske begrunnelser til personlige behov og meninger(ja, jeg tror nok veldig mange blant de med Amerikansk bil velger sine biler utfra historien rund biltypen ol.)

Så til selve saken...

Jeg kjørte tidligere mye klassiske muskelbiler(enkelt forklart pga at jeg likte biltypen)

Ett eks. Jeg ruller inn på den lokale bensinstasjonen med min 1970 Dodge Challenger, utrustet med en 375 hesters big block motor, manuelt gulvgir(som ikke var helt vanlig på en slik, og det ga meg en usedvanlig tungtrampet clutsj, likeså var bilen levert uten servostyring også så det kunne nok synes at det var litt jobb å håndtere denne i lave hastigheter) Motorlyden var massiv, ett konstant bulder med med en feit bass, bilen vibrerte å skalv om jeg tråkte til litt med gassfoten:-) Designet på bilen utstrålte kraft og brutalitet, fargen var den orginale "Plum Crazy" altså en skarp lilla metallikk, orginale hvite striper langs bilen og den noe oppkjeftige "Go Wing`n" på bakluka, dobble rektangulære enderør slapp ut godlyden...
Dette vekket nok litt oppmerksomhet, og etter litt tyngre kroppsarbeid var dette "truende" mekaniske vidunder manaurert på plass ved pumpen med høyeste oktanvalg.. Jeg rusler(ikke lite stolt) ut av dette historiske monument over amerikansk muskelbilhistore å vandrer mot pumpen med det høyeste oktanvalget, velger høyoktan så langt det er mulig og starter fyllingen...

(dette er en sak som har gjentat seg veldig ofte under fylling av drivstoff på amerikanske biler)

Joda, med ett blikk på tallene som ruller på pumpa å ett svakt blikk mot pistolen som er stukket ned i hullet til tanken(man skal jo ikke søle dette dyrbare drivstoffet på den blanke lakken eller) Mitt oppi dette kommer han forståsegpåer`n som skal fortelle meg at bilen min bruker mye bensin... Ja, veldig mye bensin bruker`n... Den er dyr å kjøre med den der??? Hva?? sier jeg... Den bilen?? Bruker mye bensin??? (tankene ruller, jeg blir irritert! faen!! er det mulig???)

Skjønner ikke slike folk at noen velger bil etter andre kriterier??

Enkelt forklart.. Om mitt eneste kriterie var å få en bil med lavt forbruk, hadde jeg da valgt en av de råere amerikanske muskelbiler fra 1970???

Slike episoder kommer stadigvekk når man kjører Amerikansk bil, å ja, jeg ser det som en kunst å holde seg i skinnet ved slike episoder, eller... evt å ha ett knallsvar på denne tiltalen:-)

Challenger`n(ikke noe bra bilde av den, men det eneste jeg fant i farten)

Fv 152(fylkesvei 152)

Fylkesvei 152 ja... Joda, det er veien forbi mitt bosted, dette er en smal grusvei som sommerhalvåret er belemret med ett ekstremt høyt anntal dype hull tett i tett.. Det er også mye som tyder på att dette er en "glemt" vei av de rette innstanser i forhold til vedlikehold. Så lenge jeg har bodd langs denne veien har jeg ikke oppservert mye som tyder på vedlikehold annet en at den har blitt høvlet ved ett par anledninger sommerstid å det kjører en brøytebil forbi her i ny å ne på vinterstid..

Dette med den høvlinga er nok det nermeste vi har sett vedlikehold på denne veien de siste 50 år, resultatet er at veien var nermest en grøft mellom jordene på visse strekker(genialt med en vei som vannet ikke kan renne ut av) Men nå seint i høst ble det faktisk gravd grøfter langs denne strekken:-) Det var flott, å alt tyder på at det kan bli noe bedre til våren:-)

Men, resultatet ble jo at denne veien med begrenset bredde ble enda smalere... Det er jo morsomt, spes med tanke på den sorte Chevrolet Caprice`n vi gjerne ferdes med, den er nok en aning bred å kan nok virke truende på en å annen sart sjel med kjøreerfaring på godt å vell en mannsalder som også gjerne ferdes langs denne strekkningen.. Disse veifarende synes nok det er noe skummelt å gå nermere denne "nye" grøfta langs veien en en god halvmeter.. Da blir det ille trangt å møte en 2 meter bred sort Caprice...... Resultatet er at denne Caprise`n viser seg å være en "jævel" på å plukke brøytestikker:-)

Nåja, nok om det..

Denne smale grusveien har en rekke svinger også, likeså er den vesentlig mindre humpete på vinterstid når den er snødekket. Noe som lokale rånere har funnet ut, så de bruker stadigvekk denne veien til å teste ut sine kjøreferdigheter(jeg er ikke helt sikker, men mulig de øver seg for å satse stort i WRC Rally??) Nå pleier det riktignokk å gå ganske greit hver gang, men jeg vil nok ikke bli veldig overasket om en av disse som øver seg langs denne veien ligger i grøfta en dag..

Jeg har desverre ikke helt kontroll på når de vil passere huset mitt eller, annet en at det vanligvis skjer på kvelstid, altså etter har blit mørkt.(jeg hører som oftest en Volvo 240 eller evt ett annet eldre bakhjulsdrevent kjøretøy frese forbi på høyt turtall og med hjulene villt spinnende gjennom svingen forbi tomta mi seine kvelder eller på natterstid) Dette irriterer meg litt da jeg har en tanke rundt dette fenomenet..

Rally er jo en forholdsvis stor sport, der folk trekker ut til fartsetappene å rigger seg til med kamera, kaffe og andre drikkevarer, gjerne med grilling på bål og norske flagg også:-)

Men, det å komme inn på en god fartsetappe, få en god plass ol. koster jo vanligvis noen kr i form av biletter..

Men, her kan vi altså beskue dette fenomenet gratis.. Jeg har en ide rundt dette.. Se for dere opptrinnet med en god gjeng plassert i hagen min, bål, drikkevarer, kamera og ikke minst Norske flagg:-)
For å så heie frem disse fremtidige Rallyførere:-)

Ikke at jeg egentlig har planer for å gjennomføre ett slikt stunt, men jeg skulle veldig gjerne hatt glede av å se reaksjonene på disse som farer forbi om vi gjorde det:-)

Kjøpe klassiker.....

Jeg rakk aldri å skrive noe her i går..

Men, nå skal jeg prøve å få ut noen ord her... Kjøpe klassiker ja... Det er jo en intr. afære, likeså kan det være spennende for entusiastene:-)

Jeg har hatt en rekke mer el mindre spesielle/klassiske eller, i det minste amerikanske biler. å da har det jo blitt høstet endel erfaring båda hva angår kjøp og salg av slike objekter:-)

Det som har slått meg er følgende.. Som selger av en type entusiastkjøretøy bør en vel kunne forvente at potensielt intresserte i ett slikt objekt har en viss intr. for slikt å da likeså har en viss forståelse for hva dette dreier seg om?? Enkelt forklart kan det vel sies at den personen som er på utkikk etter ett gitt objekt av en viss betydning har sett og fulgt med litt på priser og tilstand slik at de vet noe om dette i forkant av at de henvender seg til evt selger??

Ett eks. fra en tlf jeg fikk når jeg for noen år siden skulle selge min 1970 Dodge Challenger med 440 Magnum og 4tr.man. gir(vogna var i fargen Plum Crazy med hvit stripe osv å godt synelig for å si det slik) De fleste som ringte på vogna hadde nok en rimlig god peiling på hva dette var for noe, men en dag når jeg tok tlf låt det slik... Hei, er det du som skal selge denna gamle Dodge`n?? eh? ja, Challenger`n sa je.. Jo, det er vel noe slikt den kalles ja, hva forlanger du for den gamle Dodgen da?? Eh... Jo, altså, prisforlangende er i den leia en slik bil normalt ligger... Jaha, hva er det da??  (en del år siden dette så prisene var endel lavere en i dag) Jo, det blir nok rundt 160 000kr sier jeg.. Hva? så mye for en så gammel bil???  (jeg kan vel legge til at denne fyren ikke ble den neste eier..)

Likeså har jeg opplevd ved salg av en 1973 Ford Mustang spørsmålet om den brukte mye bensin og om det var bra vinterdekk til den... Makan....

Men, nå har jeg altså en 1975 Jaguar om hender, dette er en bil som aldri har blitt profesjonelt restaurert, likeså er den nøkternt priset, ser tålig ok ut å fungerer rimlig bra:-) Men denne er altså magnet på "drømmere" som forventer at en nøkternt priset nær 40 år gammel bil som ikke er restaurert skal være dønn strøken... Å dette er altså ett britisk luksuskjøretøy produsert mitt i tida når britisk bilindustri raknet totalt, med svært kjente kvalitetsproblemer..

Jeg fatter ikke hvordan det er mulig å ha intr. for en slik type bil helt uten å egentlig vite noe som helst om det....

Kaldt igjen....

I dag var jeg heldig igjen, å fikk låne konas knallgode Chevrolet Caprice:-) Dette fantastiske kjøretøyet med godt tiltatte dimensjoner, plenty av komfor osv:-)

Kulde ja, dette er noe vi stadigvekk har muligheter til å oppleve her vinterstid(jeg er ikke glad i vinter`n å unngår så langt det er mulig å oppholde meg i kulda) Joda, visse unntak finnes, fr.eks om jeg har en el annen morsom tanke om å ha en minnerik opplevelse med eller på ett el annet morsomt kjøretøy vinterstid..

Men så tilbake til vinter og kulde.. Gleden over min kones Chevrolet Caprice skyldes det faktum at den blir raskt god å varm:-) Slike egenskaper er mer en sjeldenhet i moderne biler(joda, det finnes hjelpemidler til det, som dieselvarmere, kupevarmere ol.) men Caprise`n besørger varmen helt av seg selv uten behov for "hjelpemidler"

Av miljøhensyn har jo alle bilprodusenter jobbet hardt for å redusere forbruket til en minimum, å resultatet er at veldig mange biler ikke går varme, i allefall ikke uten ovennevnte hjlpemidler...

Nå i dag er jeg godt fornøyd med Caprice`ns tildels høye forbruk, jeg slipper altså å sitte å fryse:-)

Det jeg vil frem til at er vel at ting ikke nødvendigvis blir bedre med moderne saker å det som er "miljøvennlig"

I min ungdom kjørte vi gjerne billige gamle biler, fr.eks Ford Taunus, Granada, eller Volvo 140 serien ol.. Å vi satt da ikke å frøs den gangen....

Nå i dag kan man altså legge ut på en lengre tur med en forholdsvis moderne bil med klima(genialt for å holde ønsket temperatur) uten å se antydning til varme på temperaturmåleren og ha frostrøyken konstaant inne i bilen.. Men, man bruker vel lite drivstoff å da er det sikkert bra.........

Så jeg gruer meg til myndighetene tvinger oss inn i elektriske biler... da blir det gromt på vinter`n... el, foresten, elbilens begrensete rekkevidde blir jo kraftig redusert i kulde. Så sliksett vil vel de fleste oppholde seg i nærmiljøet når den tid kommer, så en skal ikke se bort fra at en slik problemstilling vil kunne styrke små bygdesamfunn om ikke annet??

Sladd.....

Nå vet jeg ikke helt hvorfor det er slik, men jeg føler det er en form for "magi" runt dette med å sladde:-) Dette er noe bil og motorentusiaster har holdt på med siden vi først begynte å motorisere oss.. ja, enda tidligere også faktisk. Man kan se at dette fenomenet ikke blir borte(i allefall ikke før vi evt. blir tvunget til å kjøre elektriske dritbiler)

Jeg husker sladding helt fra jeg var liten gutt, der jeg så de større gutta sladde med tråsykkel, ungdom med bil eller tohjuling sladdet også, på grusvei på sommeren og på glatta på vinter`n:-)
(nå i dag ser det mer ut som dette fenomenet kommer frem i rånermiljøet på vinterstid, sikkert pga manglende motorkraft til å gjøre "kunststykket"på sommerføre evt problemer med drivhjulene montert i feil ende på kjøretøyet slik at de må hjelpe med "brekket" for å få det til å funke slik delvis)
Brekking ja, det har jeg ikke helt sansen for, det er juks. en sladd skal utføres på elegant vis med ett bakhjulsdrevent kjøretøy der man justerer hastigheten på de spinnende hjulene med gassen:-)

Jeg aner ikke helt hva det er for noe med denne "sladden" men den gir meg en slags ubeskrivelig "god" følelse:-)
Jeg trodde kanskje jeg kunne "vokse" av meg denne fasinasjonen for dette men så langt ser det ikke ut til å skje med det første(neida, jeg sladder ikke rundt på sentrum sammen med rånerne mer, men det skjer at man bare "må" litt.. om du skjønner??

Jeg husker fortsatt mine tapre forsøk på å få til dette "kunststykket" på en pedaldreven DBS Apache(den der røde guttesykkelen med buet stang, langsal å høyt styre ja) Etter endel forsøk ble gleden stor når jeg følte at jeg mestret dette.. Det ble mange sladder på grus med den sykkel`n:-) Noe som også medførte en stor fasinasjon for sykkling på vinterføre(da kunne man tråkke som en gal å holde sladden mye lenger en på sommerføre:-) Lengre sladd ga enkelt å greit en større glede:-)

Dette fenomenet fulgte meg(å mange andre) videre inn i alderen der jeg ble motorisert.. Mopeden ja, den var ikke så ivrig etter å sladde på sommerføre(litt på grus ja) men med litt seriøs trimming av mopeden ble det lettere:-) Vinterkjøringen ble på den tida nærmest utført som en konstant sladd:-)

Så etterhvert kunne en jo fortsette med dette iført en Ford Taunus fra tidlig 70 Tall(folk sa Taunusen var ubrukelig på vinterføre) Jeg elsket den:-) Jeg har fortsatt en drøm om å kjøre Taunus på vinterstid... Merkelig, men gamle vaner er kanskje vanskelige å få av seg??

Jeg har også erfart at med en frisk amerikansk muskelbil kan dette også utføres rimlig kontrolert på tør asvalt(Støynivået blir kanskje sjenerende for en å annen sart sjel, derfor lærte jeg meg å være noe mer diskre for å ikke pådra meg problemer med lokale politimyndigheter etterhvert) Så sladdingen ble ikke fullt så dagligdags mer.. Men vokste jeg det av meg??

Jegt byttet meg ganske raskt opp til amerikanske kjøretøy å mines godt en vinterkveld på sentrum, flere ungdommer sladdet, brekket osv med små Golfgreier, en å annen bakhjulsdreven sak og ikke minst mopedgutta... Jeg kom rullende over sentrum iført en 1975 Dodge Van, påvirkningen fra de som sladdet inn på torvet var stor, så kunststykket måtte prøves med en stor van også.. Å JODA!! dette funket, gleden av å kunne kontrolere den da forholdsvis store bilen på denne måten var om mulig enda større:-)

Nå i dag var det glatt..... Jeg låner konebilen(den store sorte stasjonsvogna ja) Den er godt dimensjonert, myk, komfortabel å stillegående... Men, med ett lite trykk på pedalen inn i svingene sladder den svært så elegant:-) Det må være dette som kalles LYKKE!!

Lånt konebilen,,,

Jaggu, i dag lånte jeg konebilen til jobb.. Konebilen er en 1990 mod Chevrolet Caprice stasjonsvogn.

(vogna har tidligere gått i tjeneste å fraktet daue folk, så den er pent brukt å i overaskende bra stand alderen tatt i betraktning)

Når jeg skulle ta dette fantastiske kjøretøyet hjem kom jeg ut for en noe uvant opplevelse.. Vogna er serdeles stillegående og i min iver etter å ikke ødelegge de lekre detaljene som orginal radio/kassettspiller besørges musikken av en minnestikk med lydfiler og en FM sender som stikkes i sigarettenneren.. (genialt med moderne ellektronikk) Denne kan jeg glemme der og FM senderen kan stå der å tro den gir fra seg lyd hele dagen(det gjorde den i dag) men batteriet i bilen er bra så det gikk greit...

Med stor iver etter å komme meg hjem stuper jeg inn i "sallongen" roter frem tenningsnøkkelen å starter opp, umiddelbart kommer kommer det vakre toner fra Teencats, jeg skvetter i farten da lydnivået ikke var forventet.. Skrur ned radioen å setter bilen i drive... å ingenting skjer.. jeg gir gass, men ikke en anntydning til bevegelse på vogna, jeg blir mer desperat(det kan jo ikke være noe galt med dette fantastiske kjøretøyet??)

Jeg sjalter tilbake til revers,men det hjelper ikke, samme f... hvor mye gass jeg gir lear den seg ikke... jeg skrur ned radioen mer... gasser..  men nei....  (nå begyner jeg å bli frustrert) gasser på flere ganger men alt er dønn stilt... Har gassvaieren røket?? Hmm... Jeg åpner døren for å ta problemet i nermere øyesyn... (all ære til stillegående kjøretøy) jeg må si ble megtig overasket da jeg kom ut å biljævel`n rett å slett ikke hadde starta... Makan...

Inn i bilen igjen å så vri om nøkkel`n.. å skuta virket:-) Nå vet jeg hvorfor jeg liker biler med ett forholdsvis friskt støynivå.... (alt var så mye enklere med flathead åtter`n i 39 Ford`n, der var det aldri tvil.. var motor`n i gang så var den virkelig det)

30 års regelen.....

Hei, i dag tenkte jeg at jeg sku ta en litt mer omfattende titt på 30 års regelen(den som ga oss muligheten til å bla. importere kjøretøy eldre en 30 år til mer fornuftig pris)

Jeg er klar over at denne rullerende 30 års regelen gir oss med veterane kjøretøyer en rekke fordeler og muligheter til å dyrke hobbyen vår(på mange måter gjør vi med denne hobbyen staten en stor tjeneste) Dette pga staten selv ikke har stor vellvilje til å bruke tid å penger på å ta vare på en slik type kulturarv(joda, litt finnes på eks. Teknisk Museum ol. steder) Men staten er ikke flink til dette...

Som privatperson kan en legge masse tid å alle sine surt opptjente midler på å bevare en kulturarv som ett gammelt kjøretøy for ettertiden, like så kan man ha glede av å bruke det, jobbe med det osv.. (nåja, tilbake til selve 30 års regelen)

Vi er nå i 2012. Nå er de forhjulsdrevne Ford Escortene veteraner... Til neste år er Ford Sierra veteran... (jeg har litt vondt for å se på slike biler som veteraner)

Dette kanskje for det at de er for nye og moderne i dag... Veterankjøretøyhobbyen er nok gjerne slik at folk får nostalgiske følelser for ting(som kjøretøy) De hadde ett forhold til i sin oppvekst eller ungdom, dette kan man lett se i forskjellige miljøer rundt det med gamle kjøretøy. (en stor andel av de som har denne hobbyen har valgt kjøretøy de hadde ett forhold til i sin oppvekst eller ungdomstid) altså da gjerne 20-30 år etter de eks. ungdomstida.. (dette er ikke en fast regel, men noe jeg har lagt merke til ved flere annledninger, men untak finnes selvfølgelig) Men la oss si det slik, De eldste kjøretøyene eies i dag veldig ofte av svært gamle folk, så blir hobbykjøretøyene gjerne ett tiår eller to nyere etter som de er blant yngre eiere...

30 års regelen ga oss mulighet til å ha en hobby med veterankjøretøy til en noe mer levelig pris. Altså vi fikk reduserte avgifter, lavere årsavgift, fri omreg. å forholdsvis gunstige importavgifter på kjøretøy eldre en 30 år.. + klubber som fikset svært gunstige forsikringspriser også(så langt alt vel å bra) dette er unikt i Norsk sammenheng, å jeg har selv valgt å benytte meg av denne muligheten å fikk altså impoertert den store drømmen en 1970 mod Dodge Challenger for noen år tilbake høsten etter den ble 30 år forsvant den ut fra Sverige å ga en Nordmann gleden av å eie å kjøre en bil som vi bare kunne drømme om i 1970..
Joda, vi har altså importert gamle biler som slettes ikke var oppnåelige for vanlige folk når bilene var nye..(resultatet er en veteranbilpark her i landet som består av en veldig stor andel biler som egentlig ikke fantes her for gammelt av)

I etterkrigstid har vi hatt ett avgiftsystem og en politikk som gjorde det helt nær umulig å kjøpe flotte atraktive biler.. (bilen for den vanlige nordman var rett å slett ikke flott) men hvor er de bilene i dag?? Hvor er Lada som ble solgt i store antall på slutten av 70 tall/tidlig 80 tall??
Eller alle østblokkbilene som kom hit på 50/60 tall??

(dette er bassert å mine observasjoner og betraktninger i forhold til hva jeg ser på biltreff ol. arangement)

Jeg begyner å tro at våre myndigheter har skjulte hensikter med dette(30 års regelen var jo en gavepakke til hobbyen når den kom)

Så har vi vrakpanten.. En premie fra staten som gir deg noen kr for en gammel slitt bil, denne har blitt forhøyet ved ett par anledninger for å fremskynde utrangering av eldre "trafikkfarlige og miljøfientlige" biler... (dette fjerner jo raskt biler som egentlig nermer seg  veteranstatus)
Resultatet av dette er at hverdagsbilene som folk flest har brukt i det daglige blir borte(ingen gidder å ta vare på de) derfor blir dem borte å det vil bli ett hull i historien.. For gammelt av hadde vi ikke vrakpanten.. Da ble gamle utlevde biler hensatt i forfall, ett forfall som faktisk ble reversert i mange tilfeller(bilene ble plutselig så gamle at de ble historisk intr. for entusiaster) dette er altså en av grunnene til at vi har en forholdsvis bra mengde førkrigsbiler som er restaurert(at de bilene stortsett står lagret i garasjer å sjelden er å se i trafikken er en annen sak)

I dag kan man prøve å parkere en bil som nermer seg veteranstatus bak låven eller bak garasjen i påvente av at den skal eldes nok til å bli historisk intr. Da er du f... meg ett miljøsvin å da kan Stat og Komune komme å fjerne dette på din bekostning med miljø som alibi....  (genialt)
Så hverdagsbilene vi vokste opp i blir borte å vi kan fortsette å importere biler vi egentlig ikke har noe forhold til...

Nå i dag vil jo gjerne Norske Politikere gi oss troen på at vi lever i ett av verdens rikeste land å at alt er så fantastisk bra her(personlig har jeg ikke merket så mye til at ting er så voldsomt bra) joda jeg kjenner skattetrykket, jeg ser at veinettet bompengefinansieres å at vi som bilbrukere må betale... både via bilbruk, avgifter ved kjøp, både nytt å brukt.. + bompenger.. Bor man litt ugunstig til kan det lett bli en dyr afære å komme seg til å fra jobb... (men veteranbilen kan jeg kose meg med, den er i allefall noe rimligere å eie)

Så kan vi ta med barna eller barnebarna våre på ett veteranbilarangement, arangert på frivillig basis av en rekke entusiaster:-) Der kan vi prøve å vise våre etterkommere hva som fantes av biler i gamledager.. Å ungene vil se en rekke ekslusive luksusbiler, sportsbiler eller en rekke amerikanske muskelbiler som det kanskje i bestefall fantes ett fåtall av når de var nye. å så kan de tro at "alle" kjørte slike flotte luksusdoninger i gamledager..

I dag er det altså enklere å kjøpe seg en Ford Mustang fra 60 tallet en Ford Taunus... Taunusen var faktisk norges mest solgte bil en gang...  Om du tviler på dette, bare ta en titt på ett nettsted som finn.no..

Det er masse klassiske biler til salgs, men ett ytterst fåtall er biler vi kan si var hverdagsbiler som ble solgt i noe særlig antall her når de var nye..

Slik jeg ser det har 30 års regelen hjulpet en hobby frem, men på den andre siden har vi ett skjevt bilde av norsk motorhistorie(joda, jeg er glad i Amerikanske biler i mange sjangere) men dette blir for min del seende litt feil ut..

Men kan dette være en bevist handling av den Norske Stat for å forhindre våre etterkommere å se hvordan tingene egentlig har vært? Det forundrer meg f... ikke om våre myndigheter vil pynte på historien litt....

En liten presentasjon...

For de som ikke kjenner meg bør jeg kanskje pressentere meg her...

Jeg er altså en 1975 model(for ung til å ha opplevd 70 tallets storhetstid) Men jeg rakk å oppleve siste rest av ett par DBS Apache sykler(jeg fikk desverre aldri gleden av en ny slik, men ble ivrig bruker av en noe utlevd slik på første halvdel av 80 tallet) Riktignok ikke den med den kule girsjalteren på stanga... (f.... en slik sku jeg hatt tak i)

Når jeg var liten var småbiler og Lego en stor greie.. Spes. Matchbox bilene var stas:-) Jeg hadde styggmange av de der, men favoritten ble en rød Dodge Challenger(noe som i ettertid måtte testes ut i full skala) 

Jeg husker de "store" gutta som kjørte moped, eller Opel Ascona/Manta eller Ford Capri... Biler som jeg egentlig ikke fikk det helt store forholdet til.. Men i Bygda jeg vokste opp gikk det også en hvit Pontiac Trans Am, denne husker jeg, å den gjorde inntrykk:-) Lyden fra en V8 fanger nok de fleste:-)

Jeg vokste opp med foreldre som kjørte 66 Mini(mor) å en far som av alle ting dro på seg en helt ny Lada i 1982(jeg husker det som en grufull nedtur den dag i dag) Jeg kom hjem etter å ha vært med onkel og tante på ferie i Danmark(da satt jeg på i en 3 år gammel Chevrolet Malibu) Å da ble den nye Lada`n en real nedtur...

Mini`n og Lada?? er det ett resultat av traumer rundt dette som gjør at jeg i dag foretrekker amerikanske kjøretøy??

Men, med en Onkel med Chevrolet Malibu, som siden restaurerte en 28 mod Chevrolet, en bestefar som også ble aktiv i veteranbilmiljøet(1928 A-Ford Tudor) å jeg fikk lov å være med på løp. treff,delemarkeder osv. så var en vel strengt tatt dømt til å bli litt skrudd...

Det ble først en hel bråta med brukte bilblader på ett Ekebergmarked(i Wheels fikk jeg se modelbygging) Så  ble flere å flere bilblader(jada, jeg har dem enda å kjøper stadigvekk fler) og masse bilmodeller(modellbygging tok mye av fritida før jeg lovlig kunne motoriseres, å om det egentlig er sunt å bo på ett lite rom sammen med en rekke modellbiler med lakk å lim som skal herde vites ikke) I god tid før lovlig mopedalder måtte man øve seg å det resulterte i div. rimlige brukte mopeder før man gikk over til ett splitter nytt japansk mopedprodukt(dette ble trimmet å drept jevnlig over en toårsperiode) Erfaringen var såppas lærerik så jeg har den dag i dag store problemer med å like noe som er Japansk.

Jeg klarte også i dra på meg noen gamle Tempogreier(ikke at det ble noe konkret av det) Økonomien satte stadigvekk stopp for div. drømmer. Men en vakker dag hadde jeg lappen på bil å da ble nær sakt alt på to hjul glemt.

Karieren som bileier ble innledet av en 67 Rambler(utrangert russebil) men den var amerikansk... Denne ble testkjørt på røde klistremerker, så ble det en 79 Passat(nedtur med forhjulsdrift når alle kompisene hadde Ford Taunus, Volvo 142 eller Opel Ascona) Resultatet er at jeg den dag i dag har vondt for å like forhjulsdreve biler...  Så gikk det slag i slag med div billigbiler, en Rambler til å så kom den store dagen! Jeg lånte penger i banken å kjøpte en 77 Ford Ranchero.. Etter det har jeg ikke klart å fungere normalt uten minst en amerikansk bil i mitt eie..

I ettertid vil jeg si at jeg kanskje har noe mer en middels erfaring med div kjøretøy.. Jeg har eid masse for "normale" folk  "rare"greier...

Missforstå meg rett her... Jeg er ikke tilhenger av de overrestaurerte bilene vi kan se endel av på treff osv(selvfølgelig, all ære til de som restaurerer å gjør ting strøkent)
Men jeg er en som vil bruke greiene, gleden min ligger i å kjøre. opplevelsene langs veien altså(med gamle kjøretøy opplever en mye rart) Noe som jeg kommer til å bruke her fremover:-)

Jeg har vært eier av alt fra muskelbiler, til skikkelige veteraner å alle har blitt brukt(om de har vært kjørbare) Jeg har kjørt 70 Dodge Challenger som bruksbil(med 440 og manuelt gir) likeså har jeg brukt skikkelige veteraner som bruksbiler sommerstid + en å annen tur på vinterføre også.. Ikke alle som har kjørt 15000km med en orginal 1932 Chevrolet på en sommer, å da starta jeg den stortsett hver gang med sveiv pga kranglette starter(alt går om man bare vil)

I dag kan jeg vel si at jeg er intr i alt som er gammelt og motorisert, likeså har "dilla" på andre nostalgiske saker, som gamle radioer(jeg er mektig imponert over lydkvaliteten en Sølvsuper fra tidlig 60 kan levere)

Mye av de gamle kjøretøyene jeg har hatt i mitt eierskap har nok kommet litt tilfeldig, likeså mye av andre rare ting jeg har dratt på meg(Som gamle radioer) I tillegg har jeg prøvd å leve av noe jeg brenner for, men det gikk desverre ikke.. Men, jeg har ikke gitt helt slipp på det så nettisida mi www.gearheadshotrodshop.com er tilgjengelig for de som vil ha klær og andre effekter som kan være relevant for rockabillys ol. som ikke finnes i de ordinære klesbutikkene:-)

I dag består kjøretøyparken av tidligere nevnteTempo Panter(som er solgt til guttungen) en 90 Chevrolet Caprice Stasjonsvogn(konebil som jeg er heldig å få låne en gang iblant) + en 51 Chevrolet(kustomprosjekt som det egentlig burde jobbes på hver bidige kveld) Men økonomien har begrenset det litt....

Nok om meg.. I morgen skal jeg si noen ord om 30 års regelen...

Nyttårshelgen....

Joda, nå er vi inne  i ett nytt år, som jeg startet med å forsove meg på første arbeidsdag....

Nå har ikke jeg vært den som har feiret nyttår så voldsomt. men jeg klarte det kunsstykket å bytte til meg en gammel moped(1970 Mod Tempo Panter) I orginal noe slitt utførelse. Denne byttet jeg til meg mot en snål Mercury Bobcat(ikke akkurat en råflott amerikaner det, men den hadde vel også en vis sjarm) Så over til denne mopeden..
Jeg har ikke vært mopedist på mange år nå.. (er nok snart 20 år siden jeg var det) Men den gangen var det slik at Mopeden ble brukt til alt, alt fra pratisk daglig transport til lek å hærjing i skog å utmark..  å selvfølgelig ble den kjørt på vinter`n også.. (den gangen hadde jeg riktignokk en ny moped)

Men, fredagsaften ble jeg lykkelig eier av denne klassiske Norskproduserte mopeden. Dette måtte testes....
Joda, det var noe kaldt... Men med lånt hjelm(Takk til Fatter`n som kjører MC) godt kledd med dongeribukse, boots å pilotjakke å helhjelm(joda, den ser selvfølgelig helt feil ut til Panter`n fra 1970)
Vinglet jeg meg ut på veien(merkelig hvor ustø en kan bli på tohjuling når det er mange år siden sist det ble ble gjort) etter noen meter begynte jeg å føle at jeg mestret gamle kunster igjen:-) Clutsj og girsjalting kom raskt inn som en rutine igjen, å det var glatt, men gamle kunster som å sladde på holka kom også raskt tilbake:-) DU VERDEN SÅ GØY!!!!

Jeg må si at turen hjem ble en høydare, kan ikke huske at det var så spennende å ferdes i nær 60 km/t langs riksvei 3(selvfølgelig var lite forståelsesfulle bilførere en kraftig årsak til at spenningsmomentet ble høyt) Kulda sved over nesen, låra og ikke minst i fingertuppene.. Men gleden over å mestre en kraftfull tohjuling var nok nær like stor som når jeg var 16 år:-) Dette ga selvfølgelig en slik glede at det måtte gjentas seinere på kvelden.. Da ble spenningsmomentet om mulig enda større:-) Med den gamle Tempoens finurlige lys å ladesystem.. svakt svakt lys i motbakker, men ett lite snev av bedring når turtallet steg i utoverbakker.. Jeg kunne kjenne den friske lufta å vinterkulden, jeg følte meg nermest i ett med naturen(å det nesten helt uten å se noen ting) Så etter en tur på flerfoldige kilometer måtte jeg krype til kors å sette kursen hjemover for å få litt varme i kroppen.. Men gleden å spenningen rundt denne mopeden var like stor på Lørdag, ergo ble det en ny tur(da i dagslys) Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg følte at folk stirret rart på meg.... (Mulig andre folk har få gleder i livet å derfor måtte ta dette i nermere øyesyn)

Nå er vi på Mandag, første arbeidsdag i det nye året 2012, jeg har kjørt til jobb med mopeden å synes fortsatt greia er like morsom:-)
Nå endte jeg selvfølgelig opp med å selge Mopeden videre til min Sønn(som også har stor intresse for gamle motoriserte greier) Men den vil fortsatt bo i Garasjen min å da er det lov å låne den også:-)

Nå skal jeg prøve å jobbe videre å så får`n se om en får solgt en bil eller to(jada, jeg er bruktbilselger) så får jeg se om jeg gidder å skrive noen ord om vår rullende 30 årsregel her i morgen...