Jaggu, i dag lånte jeg konebilen til jobb.. Konebilen er en 1990 mod Chevrolet Caprice stasjonsvogn.
(vogna har tidligere gått i tjeneste å fraktet daue folk, så den er pent brukt å i overaskende bra stand alderen tatt i betraktning)
Når jeg skulle ta dette fantastiske kjøretøyet hjem kom jeg ut for en noe uvant opplevelse.. Vogna er serdeles stillegående og i min iver etter å ikke ødelegge de lekre detaljene som orginal radio/kassettspiller besørges musikken av en minnestikk med lydfiler og en FM sender som stikkes i sigarettenneren.. (genialt med moderne ellektronikk) Denne kan jeg glemme der og FM senderen kan stå der å tro den gir fra seg lyd hele dagen(det gjorde den i dag) men batteriet i bilen er bra så det gikk greit...
Med stor iver etter å komme meg hjem stuper jeg inn i "sallongen" roter frem tenningsnøkkelen å starter opp, umiddelbart kommer kommer det vakre toner fra Teencats, jeg skvetter i farten da lydnivået ikke var forventet.. Skrur ned radioen å setter bilen i drive... å ingenting skjer.. jeg gir gass, men ikke en anntydning til bevegelse på vogna, jeg blir mer desperat(det kan jo ikke være noe galt med dette fantastiske kjøretøyet??)
Jeg sjalter tilbake til revers,men det hjelper ikke, samme f... hvor mye gass jeg gir lear den seg ikke... jeg skrur ned radioen mer... gasser.. men nei.... (nå begyner jeg å bli frustrert) gasser på flere ganger men alt er dønn stilt... Har gassvaieren røket?? Hmm... Jeg åpner døren for å ta problemet i nermere øyesyn... (all ære til stillegående kjøretøy) jeg må si ble megtig overasket da jeg kom ut å biljævel`n rett å slett ikke hadde starta... Makan...
Inn i bilen igjen å så vri om nøkkel`n.. å skuta virket:-) Nå vet jeg hvorfor jeg liker biler med ett forholdsvis friskt støynivå.... (alt var så mye enklere med flathead åtter`n i 39 Ford`n, der var det aldri tvil.. var motor`n i gang så var den virkelig det)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar