For de som ikke kjenner meg bør jeg kanskje pressentere meg her...
Jeg er altså en 1975 model(for ung til å ha opplevd 70 tallets storhetstid) Men jeg rakk å oppleve siste rest av ett par DBS Apache sykler(jeg fikk desverre aldri gleden av en ny slik, men ble ivrig bruker av en noe utlevd slik på første halvdel av 80 tallet) Riktignok ikke den med den kule girsjalteren på stanga... (f.... en slik sku jeg hatt tak i)
Når jeg var liten var småbiler og Lego en stor greie.. Spes. Matchbox bilene var stas:-) Jeg hadde styggmange av de der, men favoritten ble en rød Dodge Challenger(noe som i ettertid måtte testes ut i full skala)
Jeg husker de "store" gutta som kjørte moped, eller Opel Ascona/Manta eller Ford Capri... Biler som jeg egentlig ikke fikk det helt store forholdet til.. Men i Bygda jeg vokste opp gikk det også en hvit Pontiac Trans Am, denne husker jeg, å den gjorde inntrykk:-) Lyden fra en V8 fanger nok de fleste:-)
Jeg vokste opp med foreldre som kjørte 66 Mini(mor) å en far som av alle ting dro på seg en helt ny Lada i 1982(jeg husker det som en grufull nedtur den dag i dag) Jeg kom hjem etter å ha vært med onkel og tante på ferie i Danmark(da satt jeg på i en 3 år gammel Chevrolet Malibu) Å da ble den nye Lada`n en real nedtur...
Mini`n og Lada?? er det ett resultat av traumer rundt dette som gjør at jeg i dag foretrekker amerikanske kjøretøy??
Men, med en Onkel med Chevrolet Malibu, som siden restaurerte en 28 mod Chevrolet, en bestefar som også ble aktiv i veteranbilmiljøet(1928 A-Ford Tudor) å jeg fikk lov å være med på løp. treff,delemarkeder osv. så var en vel strengt tatt dømt til å bli litt skrudd...
Det ble først en hel bråta med brukte bilblader på ett Ekebergmarked(i Wheels fikk jeg se modelbygging) Så ble flere å flere bilblader(jada, jeg har dem enda å kjøper stadigvekk fler) og masse bilmodeller(modellbygging tok mye av fritida før jeg lovlig kunne motoriseres, å om det egentlig er sunt å bo på ett lite rom sammen med en rekke modellbiler med lakk å lim som skal herde vites ikke) I god tid før lovlig mopedalder måtte man øve seg å det resulterte i div. rimlige brukte mopeder før man gikk over til ett splitter nytt japansk mopedprodukt(dette ble trimmet å drept jevnlig over en toårsperiode) Erfaringen var såppas lærerik så jeg har den dag i dag store problemer med å like noe som er Japansk.
Jeg klarte også i dra på meg noen gamle Tempogreier(ikke at det ble noe konkret av det) Økonomien satte stadigvekk stopp for div. drømmer. Men en vakker dag hadde jeg lappen på bil å da ble nær sakt alt på to hjul glemt.
Karieren som bileier ble innledet av en 67 Rambler(utrangert russebil) men den var amerikansk... Denne ble testkjørt på røde klistremerker, så ble det en 79 Passat(nedtur med forhjulsdrift når alle kompisene hadde Ford Taunus, Volvo 142 eller Opel Ascona) Resultatet er at jeg den dag i dag har vondt for å like forhjulsdreve biler... Så gikk det slag i slag med div billigbiler, en Rambler til å så kom den store dagen! Jeg lånte penger i banken å kjøpte en 77 Ford Ranchero.. Etter det har jeg ikke klart å fungere normalt uten minst en amerikansk bil i mitt eie..
I ettertid vil jeg si at jeg kanskje har noe mer en middels erfaring med div kjøretøy.. Jeg har eid masse for "normale" folk "rare"greier...
Missforstå meg rett her... Jeg er ikke tilhenger av de overrestaurerte bilene vi kan se endel av på treff osv(selvfølgelig, all ære til de som restaurerer å gjør ting strøkent)
Men jeg er en som vil bruke greiene, gleden min ligger i å kjøre. opplevelsene langs veien altså(med gamle kjøretøy opplever en mye rart) Noe som jeg kommer til å bruke her fremover:-)
Jeg har vært eier av alt fra muskelbiler, til skikkelige veteraner å alle har blitt brukt(om de har vært kjørbare) Jeg har kjørt 70 Dodge Challenger som bruksbil(med 440 og manuelt gir) likeså har jeg brukt skikkelige veteraner som bruksbiler sommerstid + en å annen tur på vinterføre også.. Ikke alle som har kjørt 15000km med en orginal 1932 Chevrolet på en sommer, å da starta jeg den stortsett hver gang med sveiv pga kranglette starter(alt går om man bare vil)
I dag kan jeg vel si at jeg er intr i alt som er gammelt og motorisert, likeså har "dilla" på andre nostalgiske saker, som gamle radioer(jeg er mektig imponert over lydkvaliteten en Sølvsuper fra tidlig 60 kan levere)
Mye av de gamle kjøretøyene jeg har hatt i mitt eierskap har nok kommet litt tilfeldig, likeså mye av andre rare ting jeg har dratt på meg(Som gamle radioer) I tillegg har jeg prøvd å leve av noe jeg brenner for, men det gikk desverre ikke.. Men, jeg har ikke gitt helt slipp på det så nettisida mi www.gearheadshotrodshop.com er tilgjengelig for de som vil ha klær og andre effekter som kan være relevant for rockabillys ol. som ikke finnes i de ordinære klesbutikkene:-)
I dag består kjøretøyparken av tidligere nevnteTempo Panter(som er solgt til guttungen) en 90 Chevrolet Caprice Stasjonsvogn(konebil som jeg er heldig å få låne en gang iblant) + en 51 Chevrolet(kustomprosjekt som det egentlig burde jobbes på hver bidige kveld) Men økonomien har begrenset det litt....
Nok om meg.. I morgen skal jeg si noen ord om 30 års regelen...
veldig bra
SvarSlett