Sladd.....

Nå vet jeg ikke helt hvorfor det er slik, men jeg føler det er en form for "magi" runt dette med å sladde:-) Dette er noe bil og motorentusiaster har holdt på med siden vi først begynte å motorisere oss.. ja, enda tidligere også faktisk. Man kan se at dette fenomenet ikke blir borte(i allefall ikke før vi evt. blir tvunget til å kjøre elektriske dritbiler)

Jeg husker sladding helt fra jeg var liten gutt, der jeg så de større gutta sladde med tråsykkel, ungdom med bil eller tohjuling sladdet også, på grusvei på sommeren og på glatta på vinter`n:-)
(nå i dag ser det mer ut som dette fenomenet kommer frem i rånermiljøet på vinterstid, sikkert pga manglende motorkraft til å gjøre "kunststykket"på sommerføre evt problemer med drivhjulene montert i feil ende på kjøretøyet slik at de må hjelpe med "brekket" for å få det til å funke slik delvis)
Brekking ja, det har jeg ikke helt sansen for, det er juks. en sladd skal utføres på elegant vis med ett bakhjulsdrevent kjøretøy der man justerer hastigheten på de spinnende hjulene med gassen:-)

Jeg aner ikke helt hva det er for noe med denne "sladden" men den gir meg en slags ubeskrivelig "god" følelse:-)
Jeg trodde kanskje jeg kunne "vokse" av meg denne fasinasjonen for dette men så langt ser det ikke ut til å skje med det første(neida, jeg sladder ikke rundt på sentrum sammen med rånerne mer, men det skjer at man bare "må" litt.. om du skjønner??

Jeg husker fortsatt mine tapre forsøk på å få til dette "kunststykket" på en pedaldreven DBS Apache(den der røde guttesykkelen med buet stang, langsal å høyt styre ja) Etter endel forsøk ble gleden stor når jeg følte at jeg mestret dette.. Det ble mange sladder på grus med den sykkel`n:-) Noe som også medførte en stor fasinasjon for sykkling på vinterføre(da kunne man tråkke som en gal å holde sladden mye lenger en på sommerføre:-) Lengre sladd ga enkelt å greit en større glede:-)

Dette fenomenet fulgte meg(å mange andre) videre inn i alderen der jeg ble motorisert.. Mopeden ja, den var ikke så ivrig etter å sladde på sommerføre(litt på grus ja) men med litt seriøs trimming av mopeden ble det lettere:-) Vinterkjøringen ble på den tida nærmest utført som en konstant sladd:-)

Så etterhvert kunne en jo fortsette med dette iført en Ford Taunus fra tidlig 70 Tall(folk sa Taunusen var ubrukelig på vinterføre) Jeg elsket den:-) Jeg har fortsatt en drøm om å kjøre Taunus på vinterstid... Merkelig, men gamle vaner er kanskje vanskelige å få av seg??

Jeg har også erfart at med en frisk amerikansk muskelbil kan dette også utføres rimlig kontrolert på tør asvalt(Støynivået blir kanskje sjenerende for en å annen sart sjel, derfor lærte jeg meg å være noe mer diskre for å ikke pådra meg problemer med lokale politimyndigheter etterhvert) Så sladdingen ble ikke fullt så dagligdags mer.. Men vokste jeg det av meg??

Jegt byttet meg ganske raskt opp til amerikanske kjøretøy å mines godt en vinterkveld på sentrum, flere ungdommer sladdet, brekket osv med små Golfgreier, en å annen bakhjulsdreven sak og ikke minst mopedgutta... Jeg kom rullende over sentrum iført en 1975 Dodge Van, påvirkningen fra de som sladdet inn på torvet var stor, så kunststykket måtte prøves med en stor van også.. Å JODA!! dette funket, gleden av å kunne kontrolere den da forholdsvis store bilen på denne måten var om mulig enda større:-)

Nå i dag var det glatt..... Jeg låner konebilen(den store sorte stasjonsvogna ja) Den er godt dimensjonert, myk, komfortabel å stillegående... Men, med ett lite trykk på pedalen inn i svingene sladder den svært så elegant:-) Det må være dette som kalles LYKKE!!